Nordhaug, tidligere Haug
Eldre skrivemåter for Haug var Haughi, Haugi, Haughe, Haug og Houg.
Gården var kirkegods i middelalderen, med gårdsparter som tilhørte bispestolen i Oslo, Mariakirken og Oslo hospital.
Senere ble kirkegodset overtatt av private.
Gårdens kalkovn lå nordøst for gården, på dagens friareal Stubberud skogpark. Se detaljkart. Gården leverte i 1602, sammen med Haslum, 42 tonn kalk til Akershus festning.
Haug hadde, sammen med Øverland, sag i Øverlandselven.
I 1826 var Haug på 295 dekar (mål) og hadde en besetning på 4 hester, 11 storfe og 21 sauer.
Gården ble i 1838 delt i Nordre Haug og Søndre Haug.
Haug hadde seter der Sæteren ligger i dag. De hadde altså ikke lang vei til setra.
Nordre Haug/Nordhaug
Adressen til hovedbygningen er Griniveien 371. (Gårdsnr. 22, Bruksnr. 1)
Oberst Egeberg Ottesen kjøpte Nordre Haug rundt år 1900. For å unngå forveksling med andre Haug-gårder i Bærum tok han i bruk navnet Nordhaug. Uthusbygningen med tårn ble oppført i 1917.
I 1929 overdro eieren disposisjonsretten av området øst for Griniveien til Østlandske Naturvernforening, og det førte til at vi fikk en av de første naturfredningene i Norge. Området ble lenge kalt "Obersthagan", senere "Fredaskogen" og Stubberud skogpark som er områdets offisielle navn. Bærum kommune overtok ansvaret for dette friarealet.
Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Nordhaug oppført med 400 dekar (mål) dyrket jord og
900 dekar skog, 85 frukttrær og 64 bærbusker, 6 hester, 68 kyr, 35 sauer og 2 geiter.
I 2019 var Nordhaug en Landbrukseiendom på rundt 1000 dekar med våningshus, kårbolig, sidebygning, driftsbygning, stabbur, stall, vognskjul, atelier, en gammel stall og skogshytte. Gården har et skogområde er på cirka 850 dekar som ligger en kilometer fra gården.
I 2014 kjøpte forretningsmannen Christian Sønsterbø Nordhaug for 29 millioner kroner.
Ved siden av gårdsdriften tilbyr de arbeidstrening i samarbeid med Nav.
Nordhaug ridesenter (på den nordøstre delen av Nordhaug) ble fraskilt i 1969. Senteret oppførte en ridehall og utendørs rideanlegg. Dette ble senere ombygget til golfanlegg for Nordhaug Golfklubb. Ridehallen ble revet i 2003 og erstattet med klubbhus for TopGolf.
Søndre Haug
(Gårdsnr. 22, Bruksnr. 5)
Bruket Søndre Haug ble i 1838 solgt til Peter Øverland. Jordveien øst for Griniveien ble senere kjøpt tilbake av Haug. Den øvrige innmarka er senere drevet sammen med Øverland, og etter andre verdenskrig (1940−1945), av Det Kongelige selskap for Norges Vel (SNV).
Bærum kommune kjøpte Søndre Haug med 21 dekar til oppføringen av Haug skole, som ble innviet i 1865.
Arbeidskonflikt
I 1929 ble Østre Bærum Landarbeiderforening stiftet som en underavdeling av Norsk Skog- og Landarbeiderforbund. Landarbeiderne kom sent i gang med å organisere seg blant annet fordi det var vanskelig å definere arbeidsforholdene. Lønn kunne være skjult i form av mat og bolig, og arbeidsoppgavene varierte mye.
Betalingen var lavere enn på mange andre arbeidsplasser, og arbeidstiden var lengre og mer ubekvem. I et tarifforslag fra 1930 ønsket landarbeiderne ni timers arbeidsdag og seks dagers ferie i året. På gårdene Øverland og Nordhaug ble det oppsigelser og streik. Men jordarbeidernes aksjon var ikke særlig vellykket. Bøndene fikk tak i erstatninger for arbeiderne. Tre av de streikende ble dømt for ulovlig tjenestefravikelse, og seks mann fikk mulkt for å ha sjikanert "arbeidsvillige" (streikebrytere). Først etter 28 måneders konflikt på Øverland og Nordhaug, ble det forlik mellom partene.
Også på Nadderud forlangte arbeiderne overenskomst da organiserte arbeidere ble truet med oppsigelse. Her varte konflikten i 17 måneder. Dette var den lengste strid i jordbruket i Norge til da.
Haug under andre verdenskrig
Under andre verdenskrig (1940−1945) ble deler av gården overtatt av tyske Luftwaffe.
I løpet av krigen etablerte tyskerne et våpendepot på gårdens område. Våpendepotet ble bygget av utekommandoen fra Grini fangeleir i tiden 3. april til 31. august 1944.
Ammunisjonslager (uklart om dette hadde tilknytning til våpendepotet) ble satt opp der plassen Stubberud lå. Ammunisjonslageret fikk av ukjent grunn navnet Muningälende. Man er kjent med at nazistene var opptatt av Norrøn historie. Munin er navnet på en av ravnene til vikingguden Odin. Muningälende betyr da Munin sitt landskap.
Plasser og bruk under Haug
Petersborg
Se egen omtale
Stubberud
Se egen omtale
Nordenga/Lille Haug
Se egen omtale
Moen
Se egen omtale
Sæteren
Se egen omtale
Nygård
Se egen omtale
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Kilder:
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Lokalhistoriewiki (Om Nordhaug)
Lokalhistoriewiki (Om Haug skole)
Budstikka 31. oktober 2017
Budstikka 27. september 2022
Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie. Bærum 1840 – 1980. Universitetsforlaget
Haune, Kjell-Ole. (2023). Rapport om Forsvarsverk og Krigsminner i Bærum. Bærum kommune
